Uglesett på Rørosvidda!

Neste planlagte stopp var i Hessdalen, en dal kjent verden over for sine underlige lysfenomener.
Kjøreturen skulle ta i overkant av 5 timer.
For å komme til Hessdalen måtte vi kjøre av E6 Nor-Øst mot Røros!
Dette var et øde landskap, daler, fjell, skog. Masse skog. Granskog.
Elg-skilt før enhver sving minnet oss om farene som lurte og hvor langt fra folk vi egentlig var.

Stavkirke

Rørosvidda.
Nok en gang måtte vi svinge av veien. Forskjellen denne gang var at nå var det slutt på asfalten. Fra nå av gikk det i grus! (Uheldig ordvalg, men sånn var det nå en gang).

Det bar oppover og skogen ble tynnere og tynnere. Vi kom til slutt til vidda, Rørosvidda.
Her var det helt bart, ikke et tre å se, bare stein. Store og små.
De gamle kobbergruvene på Røros snauhugget hele område for brenselved for å forsyne smelteovnene i 300 år. Da blir det bart.
Der på vidda var det på tross av alt, mange dyr. Vi så sau, kyr, ryper og vi så ugler! De flakset rundt i flokk. Noen satt bare langsveikanten å undret seg over denne farkomsten midt i ingenting. Det var kanskje den første bilen de hadde sett, noensinne.

Her var det en flokk med kuer som gjorde det vanskelig for oss (ihvertfall Dani) å unngå å assosiere med et skikkelig herremåltid. Tre av kuene prøvde å parre seg rett foran bilen. På grunn av svært sterke bilder har vi valgt å ikke publisere disse.








Her er litt av landskapet som preget store deler av turen.











 Øde. Øde.


















Etterhvert som klokka ble mer og mer bestemte vi oss for å campe på Røros.

Etter en liten kjøretur gjennom byen fant vi oss en liten parkeringsplass litt avsides utenfor sentrum.

Her ser dere forresten de fine gardinene våre i bakgrunnen:)